Overgangen til International Guest House er jeg meget fornøyd med. Tidsmessig herfra til arkivet, så sparer jeg rundt et kvarter, det er i praksis 10$ billigere å bo her per dag, det er ikke et hav av skoleelever som roper rundt en og ikke minst, det er ikke 10manns rom her. Eneste som er litt problematisk her, er at gjestehuset samler alle gjester på kvelden til stuen for å ha en hyggelig samtale over litt te og litt kake, noe som gjør at det blir litt problematisk å få tid til å skrive denne bloggen etter at vi har samtalet over et eller annet emne. Samlingen foregår omtrentlig slik: Først introduserer vi oss for hverandre og forteller hvem vi er, hvor vi kommer fra og hva vi gjør. Når alle har gjort det, så tar en fra gjestehuset å kommer med et spørsmål til alle sammen som han/hun har tenkt ut, dette kan være spørsmål som "hvis du kunne gjenoppleve en bestemt alder, hvilken alder ville det være og hvorfor?" eller "hva er din største iskremopplevelse?". Slike spørsmål setter fort igang samtalen blant oss gjester og de som jobber her.
På lørdag hadde jeg en kort dag på arkivet. Arkivet er åpent på lørdager, men de henter ikke frem noe nytt materiale fra magasinene. Det jeg hadde fremme viste seg å være lite spennende, så jeg ble ferdig tidlig på ettermiddagen. Dette gjorde at jeg fikk mulighet til å prøve meg litt som turist i Washington D.C. allerede på lørdagen. Turen gikk til et av de store kjøpesentrene som ligger i Pentagon City. Stort kjøpesenter med masse butikker, men fryktelig kjedelig. Av hva som er verdt å nevnes, så hadde de en eplebutikk(så min første Ipad), en Sony butikk og en tegneseriebutikk.
Etter å ha tråkket rundt der i noen timer, så fant jeg ut at det var like greit å vende nesen mot International Guest House og sjekke inn der. Da fant jeg ut at det finnes to måter å utforske en by på. Den ene er å finne et sted man vil dra til for å så utforske det, den andre måten er egentlig ganske lik. Den foregår omtrentlig slik. Man planlegger på egenhånd å bevege seg fra punkt A til punkt B og finner ut hvilke busser man må ta for å komme seg dit. Etter at man har sittet på bussen en stund, så oppdager man at man forsåvidt er på riktig buss, det er bare det at den kjører i feil retning. International Guest House ligger NW i Washington D.C., jeg fikk lov til å se hvordan NE så ut, noe som ikke var et vakkert syn. Mesteparten var rønneaktig og det var klart at dette var kanten der de fattigere folkene bodde.
Søndag var det gudstjeneste tid. Jeg hadde bestemt meg for å gå på en "svart" gudstjeneste(altså et sted der menigheten i all hovedsak bestod av mørkhudede personer), og ble anbefalt Zion Baptist Church. Dette var en opplevelse som gikk langt inn i "hjerteroten".
Et kvinnekor på nesten 40 personer lovsang herren på en helt fantastisk måte med dyktige musikkere på bass, trommer og piano. En annen ting som slo meg mens jeg satt i benkeraden, er hvor livløst det er i menigheter i norge.
Etter en gudstjeneste på 3 timer(hvorav de første 2 var lovsang), så bar det ned til sentrum for å prøve turistlivet.
Jeg var ved det White House, og fikk med meg en demonstrasjon mot atomvåpen og fikk tittet på noen museum. Til slutt endte jeg opp i et lite kjøpesenter som hadde en liten arcade avdeling.
Jeg ble meget glad da jeg oppdaget at de hadde et godt gammeldags flipperspill der, men skuffelsen ble minst like stor da jeg oppdaget at den ikke ville ta imot myntene mine.Alt i alt så så var det hele ganske kjedelig.
Mandag var det pånytt en tur bort til arkivet. Denne gangen var jeg langt mer heldig med hva jeg hadde funnet frem, og endte med å ha tatt over 400 bilder av dokumenter og brukt opp 8stk AA batterier etter endt arbeidsøkt. På mandagen fant jeg PizzaHut for første gang her i byen. På mandagen fikk jeg en ny person som jeg deler rom med. Det viste seg å være en tysker som også er her i USA for å drive forskning. Hva han egentlig driver å forsker på greier jeg ikke helt å få grep på, men det er noe med amerikansk kultur, sport og kvinner å gjøre.
Tirsdagen ble kort. Jeg var sliten hele dagen og fikk ikke konsentrert meg skikkelig i arkivet, så jeg dro tidlig tilbake til gjestehuset og tok det rolig resten av dagen.
Tok meg for første gang tid til å titte kort på et av mine tidligere innlegg, og innser med skrekk og gru at det er en del dårlig norsk ute å går der, men det er det ikke stort å få gjort noe med. Skal jeg rekke å skrive noe her, så får det gå fort og gærlig. Kanskje jeg tar meg tid til å rette opp noe av norsken når jeg kommer tilbake til Trondheim.
1 kommentar:
Spennende lesning!
Asbjørn og Åse
Legg inn en kommentar