Dag 5 i USA

Noen ting begynner faktisk allerede å bli litt rutine her i USA. Hver morgen drar jeg fra William Penn huset kl 0700am som ligger noen kvartaler fra Capitol Hill.




Etter å ha gått noen kvartaler, så kommer jeg til en liten liten park med en statue av en person som jeg ikke vet hvem er. Jeg har forsøkt å finne ut hva navnet er, men påskriften på statuen er nesten helt utvisket og ikke lesbar.



Etter å ha gått en liten stund til, så kommer jeg til Union Station(som er en stor flått bygning) og tar metroen videre til National Archives, beklageligvis, så har jeg foreløpig glemt å ta bilde av denne bygningen. Etter å ha sitte på metroen og bussen i ca en time, så er jeg ved National Archives.



Etter å ha gått igjennom x antall forskjellig sikkerhetspunkter, så kommer jeg inn til ("researchers paradise") stedet der vi kan lese arkivmaterialet. Store vinduer gjør at vi til enhver tid kan se hva slags vær det er ut. Himmel pleier å være blå, men jeg kan også se at trærne beveger seg, så det blåser sikkert skikkelig surt der ute, og jeg er heldig som kan sitte inne å lese istendenfor å være ute.
I løpet av tiden har jeg allerede greid å pådra meg en vond venstrehånd, noe som gjør at jeg ikke lenger greie å bla om ark med venstrehånd lenger. Alt må gjøres med høyre, noe som gjør det litt komplisert og uvant med fotograferingen.

Et par små irritasjonsmommenter har jeg også lagt merke til her i Washington. Det første er alle de elendige utlendingene som er her i byen som ikke kan snakke ordentlig engelsk som jeg kan forstå når de prøver å beskrive hva som er på menyen deres når jeg prøver å skaffe meg mat en gang imellom. Det andre er alle de hersens turister som bestandig vandrer rundt i store flokker og står bestandig i veien. Særlig når jeg vil finne meg mat, så er det bestandig en gjeng turister som steller seg rett forran meg i den samme køen.

Har forresten bestemt meg for å flytte tilbake til International Guest House til lørdagen. Det begynner rett og slett å bli litt folksomt her på William Penn House. Huset er nok mer beregnet for turister som vil ha nær tilgjengelighet til sentrum.

Dag 4 i USA

Etterhvert som jeg har tilbragt noen dager her i USA og arkivet, så er det noen få tanker som har falt inn i hodet mitt. For det første er det veldig mange politibiler som kjører rundt omkring her. Med en slik tetthet av politi, så skulle en tro at kriminalitet skulle være en umulighet. Det andre er hvor stor forskjell det er i folks hjelpsomhet og tålmodighet det er her. Noen er smørblide og venter tålmodig på spørsmålet som du kommer med, mens andre grynter allerede i det øyeblikket de ser at du kanskje er på vei til å spørre om noe. Det tredje er at det kanskje ikke er så lenge igjen til jeg er like godt kjent rundt omkring i Washington D.C. som i Trondheim...(sier egentlig mest om hvor lite jeg er kjent i Trondheim).
Ettersom jeg har skaffet meg kabel mellom kamera og laptop, så tenkte jeg at jeg kunne legge ut noen bilder herfra.

Et nydelig bilde av meg selv mens jeg sitter stuptrøtt og venter på flyet videre fra Amsterdam til Washington D.C.



Capitol Hill som gikk forbi mens jeg forvirret gikk rundt omkring i Washington sent på ettermiddag på leting etter stedet jeg skulle overnatte(adressen hadde jeg mistet på veien).




Her begynner vi å komme inn på hva jeg faktisk bedriver tiden min her med. Leter igjennom slike bokser etter spennende dokumenter.



Noen av dokumentene jeg finner i boksene er slik, men det er bare et fåtall av dem.




Det aller aller meste ligger faktisk åpent for alle slik at vi kan lese hva som ble sagt og gjort.



Andre små erfaringer jeg har gjort, er at kroppen fungerer dårlig på et måltid om dagen. Det går nokså greit den dagen jeg ikke rekker å spise mer, men dagen derpå blir en hard start.
I dag fant jeg også ut at arkivet hadde lenger oppe enn vanlig. Vanlig åpningstid er fra 9 am til 5pm, noe som er en ganske grei arbeidsøkt i løpet av en dag. I dag, slik som det er på alle onsdager, torsdager og fredager, så har de åpent helt til 9 pm. Egentlig burde dette være en kjempepluss, men jeg er litt usikker. Det ender fort opp med at man sitter litt lenger enn hva man har godt av. Selv fant jeg ut klokken 7 pm at dette fikk være mer enn nok, kroppen var rett og slett sliten, selv om det er veldig spennende og morsomt å sitte der å lese og ta bilder(som det har blitt over 300 av hittils).
Nå nærmer det seg kveld(klokken har pasert 10...) og jeg er klar til å stupe til sengs.

2. og 3. dag i USA

Tid er ikke en overskuddsvare her i USA. Min plan om å skrive en blogg om dagen er allerede forkastet, ettersom tiden i arkivet tar altfor mye tid.
I går startet jeg dagen med Qaker "Warship", og når jeg bruker " så mener jeg virkelig det. Warship stod det lappen, så jeg var litt nysgerrig, men jeg må ærlig innrømme at jeg ble noe skuffet da jeg oppdaget at "warship" for en quaker betyr å sitte musestille i en ring og tilbe Gud i fullkommen stilhet, men det var en opplevelse det og.
Første dagen på arkivet var spennende og en liten nedtur. Spennende i den form at det var mye nytt og spennende å lære, nedtur i den forstand at jeg fikk vite at det som mest sannsynlig ville ha vært mest spennende for min del lå i presidentbiblioteket. Presidentbibilioteket er for tiden stengt da det flytter fra Washington D.C. til Florida.
Foreløpig lar jeg meg ikke helt stoppe av dette og ser hva jeg egentlig kan få ut av national archives, og jeg tror ikke dette kommer til å bli helt forgjeves. Det er jo så mange spennende hemmeligstemplede dokumenter å lese her. Tar meg selv i nakken titt og ofte sånn at jeg legger fra meg dokumenter som egentlig ikke er relevante for meg, men som bare er spennende å lese, som blant annet hvordan Dayan forteller Meier hvorfor araberne støtt og stadig prøver å få seg selv drept.
Som sagt, så er fritid en mangelvare her, men jeg kom i dag på at jeg faktisk allerede har vært en del steder rundt omkring i min søken etter å komme frem og få gjort unna nødvendige æren. Her kan nevnes søken etter kabel mellom kamera og PC, slik at jeg få sikkerhetskopiert det jeg tar bilde av i arkivet, og det å skaffe meg mat, som også er noe som det blir lite av på grunn av mangel på tid. Når jeg først er kommet inn på mat, så må jeg si at jeg var litt nysgerrig på hvordan cola smakte i USA. Har har mange lovord om hvor mye bedre den smaker her. For de som lurer på hva min mening er, så smaker den egentlig ikke noe særlig her, den er altfor søt i smaken for min del.
Nå er jeg ferdig med sikkerhetkopiering og klokken har passert 10pm, så føler det er på tide å komme i sengs. Kan ikke helt komme over det faktumet at jeg nå er A menneske.

Første dag i USA

I går var min første hele dag i USA.
Natten hadde jeg tilbragt på International Guest House, som var et lite og koselig hostel å være på med veldig hyggelige folk som drev stedet.
De hyggelige folkene var faktisk så hyggelige at de tok meg med på gudstjeneste i menigheten de gikk i før de kjørte meg til William Penn House som ligger nesten helt i sentrum av Washington. Menigheten var en Mennonite Peace Church, og jeg må innrømme at det var en noe usedvanlig opplevelse. Her hadde de blant annet tenning av fredslys og et kors av laget av store tøystykker i forskjellige farger som hang ned fra taket, men det særeste var det faktum at all sang i menigheten var firstemt og at forsangeren ikke bare var en vanlig forsanger, men også dirigerte menigheten slik at vi holdt oss til riktig tempe samtidig som han tok for seg alle stemmene i sangen etterhvert som vi sang oss igjennom alle versene i sangene vi sang.
Etter at de hadde kjørt meg til William Penn House, så ble jeg egentlig litt skuffet, ettersom jeg brått oppdaget at standarden her var langt dårligere enn det var på International Guest House. Så er litt usikker på hvor lenge jeg kommer til å bli her, ettersom det er billigere, kortere vei til National Archives og hyggeligere mennesker på International Guest House enn på William Penn House.
Resten av dagen ble brukt til å prøve å finne litt frem i Washington, finne ut hvordan gatene fungerer og hvordan jeg skulle komme meg til National Archives på mandag.
Alt i alt, en vellykket dag der jeg rakk å gjøre unna det meste jeg kunne tenke meg å gjøre den dagen.

Reisen over dammen

Egentlig skulle jeg ha reist mandags morgen fra Trondheim, men vulkanutbruddet på Island gjorde at flyet ble kanselert.
Nytt reisetidspunkt ble derfor lørdag morgen. Flyet gikk klokken 0610, noe som betydde at jeg måtte reise 0300 hjemmefra(altså ingen søvn). Pakkingen var for det meste vellykket og var ferdig pakket en halv time før avreise(dvs jeg glemte kabelen mellom fotoapperatet mitt og pcen, noe som betyr at det ikke kommer noen bilder fra turen med det første(kan forresten nevne at under pakkingen mistet jeg kontrol over hvor mobilen var og fryktet en god stund at jeg hadde glemt den igjen et annet sted, stor takk til min søster som hjalp meg finne den)).
Flyturene til Amsterdam og Washington gikk nærmest helt på skinner og jeg hadde en fin tur. Fra Amsterdam til Washington var jeg sågar så heldig at jeg fikk et dobbeltsete ved vinduet for meg selv.
Ved ankomsten ved flyplassen i Washington(Dulles airport) starter utfordringene. Hvordan kommer man seg fra flyplassen og inn til sentrum av hovedstaden hvor jeg skulle bo? Heldigvis var det en hyggelig dame i informasjonen som ga meg en fin detaljert beskrivelse på hvordan jeg skulle komme meg til William Penn House som var hostelet som jeg skulle bo på. Problemet dukket opp når jeg skulle omgjøre den fine beskrivelsen over til praktisk handling, noe som ikke var helt heldig, men ved å spørre meg litt rundt omkring, så greide jeg ihvertfall å komme meg ned til sentrum og Capitol Hill, og her starter problemene for alvor. Etter å ha kommet dit, så oppdager jeg at jeg har mistet et stort fint kart som viste hvor jeg skulle og arket med adressen på stedet....
Etter litt om og men får jeg tak i adressen(igjen takk til min søster som sendte meg den på sms), men jeg mangler fremdeles et duglig kart som viser hvor jeg skal. Løsningen ble dermed å gå rundt til forskjellige politibiler og spørre om de visste retningen jeg måtte gå for å komme til adressen jeg skulle.
Etter en god stund trasking(og litt ufrivillig turisme), så kommer jeg frem til William Penn House. Vel fremme ved desken får jeg tilbakemeldingen at de ikke venter flere gjester den dagen.... Etter litt om og men, så viser det seg at jeg har rotet det til med resarvasjonen, og at de ikke har ledig rom før dagen etter. Damen bak skranken der var veldig hyggelig og startet straks med å hjelpe meg med å finne et annet hostel som jeg kunne overnatte på. Etter å ha gjort mange anrop(mange av de andre hostelene var også fulle), så finner hun et lite hostel i utkanten av Washington som International Guest House. Det viste seg å være et lite rolig og koselig lite sted, med veldig hyggelige folk som jobber der.
De ansatte der var vant med å ha folk som skulle til National Archives for å forske og kunne dermed gi meg en del tips for hva jeg skulle gjøre videre. Etter å ha snakket en stund til med en av de ansatte, så ender det opp med at de tar meg med på gudstjeneste på førsten av dagen, før de tar meg videre tilbake til William Penn House hvor jeg skal bo videre.

Mye problemer, men det ser ut til å gå alikevel.

Martin er ute på tur

I og med at jeg skal skrive en masteroppgave i historie, så kreves det av meg at jeg skal gjøre litt grunnforskning. For min del, så har det medført at jeg har måttet ta turen til Washington DC. Min første tur ut helt alene og jeg har alt ansvar, enhver som vet noe om hva slags "gjennomorganisert" person jeg er, så vet de at dette bare blir blåbær(syrlig ironi)...
I den sammenheng har jeg planlagt å skrive litt om mine opplevelser som dukker opp når jeg er ute på tur alene i den store verden på den andre siden av dammmen.
I og med at jeg ikke har sovet noe på lenge, så vil jeg først fortelle noe om reisen min og de problemer jeg møtte på imorgen. Nå vil jeg sove.