Reisen over dammen

Egentlig skulle jeg ha reist mandags morgen fra Trondheim, men vulkanutbruddet på Island gjorde at flyet ble kanselert.
Nytt reisetidspunkt ble derfor lørdag morgen. Flyet gikk klokken 0610, noe som betydde at jeg måtte reise 0300 hjemmefra(altså ingen søvn). Pakkingen var for det meste vellykket og var ferdig pakket en halv time før avreise(dvs jeg glemte kabelen mellom fotoapperatet mitt og pcen, noe som betyr at det ikke kommer noen bilder fra turen med det første(kan forresten nevne at under pakkingen mistet jeg kontrol over hvor mobilen var og fryktet en god stund at jeg hadde glemt den igjen et annet sted, stor takk til min søster som hjalp meg finne den)).
Flyturene til Amsterdam og Washington gikk nærmest helt på skinner og jeg hadde en fin tur. Fra Amsterdam til Washington var jeg sågar så heldig at jeg fikk et dobbeltsete ved vinduet for meg selv.
Ved ankomsten ved flyplassen i Washington(Dulles airport) starter utfordringene. Hvordan kommer man seg fra flyplassen og inn til sentrum av hovedstaden hvor jeg skulle bo? Heldigvis var det en hyggelig dame i informasjonen som ga meg en fin detaljert beskrivelse på hvordan jeg skulle komme meg til William Penn House som var hostelet som jeg skulle bo på. Problemet dukket opp når jeg skulle omgjøre den fine beskrivelsen over til praktisk handling, noe som ikke var helt heldig, men ved å spørre meg litt rundt omkring, så greide jeg ihvertfall å komme meg ned til sentrum og Capitol Hill, og her starter problemene for alvor. Etter å ha kommet dit, så oppdager jeg at jeg har mistet et stort fint kart som viste hvor jeg skulle og arket med adressen på stedet....
Etter litt om og men får jeg tak i adressen(igjen takk til min søster som sendte meg den på sms), men jeg mangler fremdeles et duglig kart som viser hvor jeg skal. Løsningen ble dermed å gå rundt til forskjellige politibiler og spørre om de visste retningen jeg måtte gå for å komme til adressen jeg skulle.
Etter en god stund trasking(og litt ufrivillig turisme), så kommer jeg frem til William Penn House. Vel fremme ved desken får jeg tilbakemeldingen at de ikke venter flere gjester den dagen.... Etter litt om og men, så viser det seg at jeg har rotet det til med resarvasjonen, og at de ikke har ledig rom før dagen etter. Damen bak skranken der var veldig hyggelig og startet straks med å hjelpe meg med å finne et annet hostel som jeg kunne overnatte på. Etter å ha gjort mange anrop(mange av de andre hostelene var også fulle), så finner hun et lite hostel i utkanten av Washington som International Guest House. Det viste seg å være et lite rolig og koselig lite sted, med veldig hyggelige folk som jobber der.
De ansatte der var vant med å ha folk som skulle til National Archives for å forske og kunne dermed gi meg en del tips for hva jeg skulle gjøre videre. Etter å ha snakket en stund til med en av de ansatte, så ender det opp med at de tar meg med på gudstjeneste på førsten av dagen, før de tar meg videre tilbake til William Penn House hvor jeg skal bo videre.

Mye problemer, men det ser ut til å gå alikevel.