Søvn er oppskrytt

I går hadde jeg min første treningsøkt etter at jeg ga blod sist*klapp på skuldra*. Selv om det ikke var all verdens jeg gjorde i løpet av treningsøkten, så var det nok til at kroppen ble ganske sliten og trøtt. Etter at jeg hadde sett ferdig fotballkampen mellom Tyskland og Ghana, følte jeg meg egentlig så trøtt at jeg kunne ha sovnet med en gang, men ettersom jeg var noe usikker på om kroppen min var i stand til å forstå at den skulle sove lenge(har brent meg på det at kroppen har missforstått det med middagslur og nattesøvn før), så valgte jeg å forbli våken en stund til. Kort tid etterpå ringer min tyske venn David meg, og lurer på om han kan stikke innom en kort tur... klokken viser 2230, og i og med at jeg har tenkt å være oppe en stund til, så ser jeg ingen problemer med det. Klokken 2330, så dukker han opp ved døren min og spør meg om jeg vil bli med å gå ute i "dette fine været som vi har på årets lyseseste dag"(fritt oversatt fra saxsish). I og med at jeg er ganske trøtt, så greier jeg ikke å komme med noen gode motforestillinger mot å ta en liten spassertur. Han har jo forsåvidt rett, det var jo en usedvanlig fin dag(det styrtregnet ikke). Turen går til Korsvika som ligger langs med vannet et sted i Trondheim som heter Lade. Der hadde vi en fin utsikt over havet og folk som brant bål.
Bildene er tatt omtrent klokken 0:30. På det nederste bilde, så kan man se Munkholmen ute i høyre bildekant. Hjemme igjen var jeg ikke før nærmere 1:30, og innen jeg var i kommet til sengs hadde det gått enda en time... Så mye for en tidlig kveld....