Spinnville Ideer(advarsel, ekle bilder i denne bloggen)

Med jevne mellomrom får jeg noen spinnville ideer som jeg har vansklig for å legge fra, sånn som tanken på å anlegge et masterhår(heldigvis tok jeg til vettet etter 1 1/2 år).
Da jeg var i USA for noen måneder siden, så fikk jeg på nytt en slik spinnvill idé(til mitt forsvar vil jeg si at jeg var litt døgnvill og sliten etter en lang og hard dag i arkivet). Etter å ha levd på 'fastfood' i noen dager, så lengtet jeg til skikkelig god middag(ikke kokt potet med pølse som jeg spiser til vanlig hjemme), da særlig lever. Problemet med lever er, at det tar så lang tid å lage at jeg ikke lager det bare til meg selv, hvis jeg først skal lage det, så passer jeg på å invitere noen. Spørsmålet som virret rundt i hodet mitt da, mens jeg var trøtt og sliten, var hvem kunne det være... I og med at jeg nylig hadde lest en e-post fra Sør Trøndelag KrFU, så var de de eneste jeg kunne tenke på, så jeg satt i rundt 10-15min og lurte på om jeg greide å få plass til 6 personer inn på rommet mitt for å spise middag(meg + de 5 andre som sitter i styret). Etter å ha tenkt over det, kom jeg frem til at 6 personer ville jeg greie, så jeg sendte en mail til fylkesleder i Sør Trøndelag KrFU der jeg hadde et forslag om at siste styremøte før sommeren kunne være hos meg, og jeg serverte levergryte etterpå. Slik ble det også, og siste møte ble lagt til tirsdag 8. juni.
Først noen dager etterpå, kom jeg brått på at tiden som man bruker på å tilbrede levergryte står i forhold til mengden man lager i den form at lager man dobbelt posjon, så bruker man dobbelt så lang tid... altså med så mange personer å lage levergryte til, så kom jeg til å bruke veldig lang tid på maten. Selvfølgelig stopper ikke historien helt her, etter at jeg kom hjem fra USA, så falt det meg inn at vi selvfølgelig ikke er 6 personer i fylkesstyret, men 7. Dermed ble sittekabalen i rommet mitt brått litt mer komplisert, for hvordan skulle nå dette gå..., men jeg hadde invitert folk til å komme og følte at jeg ikke ville snu nå, dette hadde noe med prinsipp å gjøre. Dessuten kunne det jo hende at noen kom til å melde frafall eller skipper middag fordi de hadde annet å gjøre(er redd for maten som visse andre slektninger er(uten å nevne navn)), så jeg sørget for at jeg fikk tilbakemelding litt tidlig på hvem som skulle komme og hvem som ikke kom, slik at jeg ikke kom til å lage altfor masse. Da tilbakemeldingene tikket inn på søndagskvelden om hvem som kom, så innså jeg en liten ting, alle kom + at jeg hadde helt glemt at vi har en vara i fylkesstyret.... fylkesstyret på 6 personer som jeg så vidt hadde fått plass til (i hodet mitt) inn i rommet var ikke engang 7 personer som jeg senere kom på, men ÅTTE PERSONER! Når man sitter og pusler på hvor mange spisende personer man har plass til i et lite rom, så er 6 og 8 to helt forskjellige tall. Uansett, snu kunne jeg da jo ikke gjøre, jeg hadde jo tross alt sagt at jeg skulle lage levergryte.
Mandagsmorgen, så slår det meg at det kanskje ville være en liten idé å kjøpe leveren før jeg drar på universitetet, sånn at den kunne tine mens jeg leste. Det skulle vise seg å være en lur idé, ikke fordi at den bruker lang tid på å tine, men det skulle vise seg at mange av butikkene her i Trondheim bare tar inn lever til jul, og de store dyre butikkene som har litt bredere utvalg manglet også lever på grunn av transportarbeiderstreiken. Først etter 3 timer på sykkelen, etter å ha syklet Trondheim på kryss og tvers, så fant jeg en butikk som hadde 2 pakker med svinelever igjen som veide 1,5kg. I og med at jeg vet at jeg ikke er så flink til å kjære lever og får en del svinn under prosessen, så ville jeg helst ha hatt 2kg, men når valget stod mellom enten 1,5kg eller 3kg, så ble det 1,5. Noen tur opp til universitetet ble det ikke noe av den dagen, isteden lå jeg på sofaen og slappet av mens jeg ventet og ladet batteriene til den 'store kampen' med leveren.

Slik så beistet uten etter at den hadde tint og pakken var åpnet.

Slik så den ut når den lå på fjøla. Det gikk fort opp for meg hvorfor den bare kom i 1,5kg, det var det en hel griselever veier.

Det å kutte opp og rense en lever er en lang og blodig affære. På tellerkenen til venstre er det som fremdeles er igjen, i midten det som kunne spises, og til høyre er det som ikke blir regnet som egnet til middagen.



Slik så det ut når alt var ferdig skåret. Den dype tallerkenen til høyre er det som blir kastet.


Dette + litt fløte er alt som må til for å få laget en velsmakende levergryte.

Etter 5 timer med kutting, deling og steking, så var alt klart til å bli lagt opp i gryta sammen med fløte og litt vann.

Etter å ha kokt i 5 timer til, så ble den servert til fylkesstyret sammen med bakt potet og tyttebærsyltetøy.

Her har vi fylkesstyret som spiser levergryte. Å få til et skikkelig skarpt bilde mens de spiste og diskuterte, viste seg å være umulig, til det så var de altfor ivrige.

Til slutt var det en liten overraskende desert som jeg hadde laget mellom 'slagene' for å få middagen klar. Den bestod av 3 lag med gele(nederst blåbærgele tilsatt frosne blåbær, i midten et lag med sitrongele og øverst et lag med bringebærgele og frosne bringebær) dandert med krem og vaniljesaus i midten.



Deserten fikk også litt skyt.

Når man får 7 gjester til middag, der 6 av dem aldri har smakt lever, så er det en fare for at noen ikke setter like god pris på maten, så derfor hadde jeg laget en liten ekstra rett i tilfelle det skulle vise seg at noen ikke likte levergryte. Denne pizzaaktige saken som alle hadde blitt informert om at fantes i tilfelle man ikke likte lever, var det ingen som rørte. Så nå har jeg enkel niste de neste dagene fremover.