Noen siste bilder fra USA

Da jeg skrev mitt siste blogginnlegg fra USA, så hadde jeg ikke muligheten til å legge til de siste bildene mine fra min lille erfaring som "turist" i Washington D.C.



Dette er noen av de som ble døpt i baptistkirken den siste søndagen jeg var der. Dåpsbassenget var bak en glassrute som til vanlig var tildekt av to store gardiner. Forran gardinene pleide koret å være plassert når de sang.


Mens jeg var på vei til "Smithsonian National Air and Space Museum", så gikk jeg igjennom en åpen park med forskjellige kunstinnstallasjoner plassert rundt omkring. I og med at jeg var i turistmodus, så glemte jeg å dokumenter navnet på denne artige krabaten(dvs den var ikke akkurat liten).
Vel ankommet "Smithsonian National Air and Space Museum", så måtte jeg ta bilder av noen av disse historiske flyene som sto utstilt i fullskala.

Bakdelen til "ME 262"

Slik så "ME 262" forfra. Etter min mening et av de flotteste flyene i verden og mest skrekkinngytende.

"BF 109", det tyske flyvåpnets mest brukte fly.

"V-1", flygende bombe med jetmotor.

"V-2", et av de mest berømte våpnene som Tyskland brukte mot slutten av krigen.


"Spitfire", flyet som sikret Storbritannia seieren over tyskland i kampen over det britiske luftrom.

Øverste flyet er jeg litt usikker på hva er, men jeg tror det er det italienske "Macchi C.202 Folgore" Under det, så kan vi se "P-51 Thunderbolt", som var med på å vinne luftrommet over Tyskland for de allierte.

Flyet i midten er et "Douglas Dountles" fly, som var sentral i kampen om Midway. Flyet sørget for å knuse den japanske flåte så mye, at den ikke lenger greide å være på offensiven.

Til slutt blant de historiske flyene jeg tok bilde av, er det litt mer moderne flyet "U-2". Spionflyet ble satt i tjenest i 1957 og kunne fly opp til en høyde av 21000 meter. Flyet er fremdeles i opprativ tilstand den dag i dag.

Grunnet askeskyen fra Island, så måtte flyet fra Dulles airport ta en omvei om via luftrommet til Grønnland på veien til Schipol airport i Nederland. Denne omveien medførte at jeg ble to timer forsinket og dermed akkurat ikke rakk flyet videre til Værnes. En forventet ventetid på flyplassen på to timer ble raskt omgjort til en ventetid på åtte timer i påvente av neste fly som gikk i retning Trondheim. Heldigvis, så fant jeg noen behaglige stoler som jeg kunne ligge og sove i mens jeg ventet.

Perfekte til å sove i!

Hverdagens store(små) høydepunkter.

Når man tilbringer dagene alene på universitetet og gjennomgår dokumenter fra forskningsturen i USA, så er det langt mellom høydepunktene.
En av mine daglige gleder er når jeg tar en pause fra lesingen sent på ettermiddagen og tar en tur i badstuen(et par ganger i uken trener jeg litt først) med Aftenpostens kulturdel under armen. Høydepunktet er når jeg kommer til siste side med Quizen. Som regel er jeg ganske fornøyd med meg selv hvis jeg greier å svare riktig på 6 av 10 eller flere(det er bestandig noen spørsmål som jeg er stolt av at jeg ikke greier; sånn som i dagens quiz der det ble spurt etter "hvilken kjent dramatiker ble nylig tildelt Den internasjonale ibsenprisen?", "Hva heter den avtroppende TV2 profilen som i år debuterer med krimromanen 66grader nord?" og "Hvilke tre lag rykket opp til premier league denne sesongen").
I dag klarte jeg 2. Dette anses ikke som et katastrofalt resultat selv om normalen ligger rundt 4, men derimot er det hvilke spørsmål jeg bommet på, som er direkte pinlig. Første pinlige bommert var når spørsmålet "Hvilken stjerne ligger nærmest jorden?" kom. Selv tenkte jeg at den nærmeste stjernen var alpha centaurie. Fadesen oppdaget jeg når jeg kom til neste spørsmål der det ble spurt ".... Og hvilken stjerne er nest nærmest?". Det skulle vise seg at jeg skulle at jeg hadde feil her også. Den nest nærmeste stjernen har det treffende navnet Proxima. Etter litt om og men fant jeg ut at Alpha Centauri er den tredje sterkeste lyskilden på stjernehimmelen(viktig at solen ikke blir regnet med her).
Det andre spørsmålet som jeg bommet på(og som overgår alle andre bommerter) var "I hvilken østlandskommune ligger Gressvik?".
Avisen blir nå herved kastet.

Siste blogg fra USA.

Akkurat naa sitter jeg paa hostelets pc og skriver min siste blogg fra USA(haaper jeg), mens jeg venter paa bussen som skal kjoere meg til flyplassen. Naar jeg egentlig kommer hjem blir spennende aa se, ettersom vulkanutbruddet de siste dagene har medfoert at flyet maa ta en lang omvei for aa komme seg over havet. I foelge noen andre gjester som kom i gaar, saa tok flyturen 4 timer lenger enn normalt. Flyet mitt har ifoelge KLM sine nettsider allerede fatt 2 timer forsinket avreise fra Washington D.C., med tanke paa at flyturen kan bli 4 timer lenger, saa vil det bety at jeg mest sannsynlig vil ankomme Amsterdam 6 timer forsinket. Det er noe ugunstig, ettersom KLM i utgangspunktet bare hadde planlagt et opphold paa 2 timer i Amsterdam for meg. Men heldigvis har jeg det ikke veldig travelt selv om jeg gjerne vil tilbake til Trondheim.

Fredagens tur til arkivet ble langt fra saa kort som jeg foerst hadde trodd. Mye spennende(tror jeg) ble funnet i de tre siste boksene. 300 nye bilder ble tatt og 21 nye soeknader for aa faa innsyn i fremedeles hemmeligstemplede dokumenter under "Freedom of information act(FOIA)", noe som gjoer at det totale antall bilder av dokumenter kom opp i 2200 og rundt 40 FOIA soeknader.

Loerdagen ble for det meste brukt til aa slappe av paa rommet etter de siste intense dagene paa arkivet, men jeg var en liten runde i byen paa kryss og tvers i forskjellige butikker.

Soendagen bar det igjen tilbake til Baptistmenigheten som jeg var i forrige uke. Der ble jeg vitne til at 4 personer ble doept og at 1 person tok imot Jesus. Denne menigheten er det eneste jeg kommer til aa savne her i Washington D.C.
Etter 3 timer paa gudstjeneste, saa bar det av sted til "Smithsonian National Air and Space Museum". Et ypperlig sted for en liten miniflynerd til aa kunne nerde litt. I museet var det mange spennende fly man kunne se og ta paa, men det som var "farlig" der, var museumsbutikken, som hadde altfor mange spennende ting som de solgte. Egentlig er jo dette bare positivt, men jeg har saerdeles liten plass i kofferten min, saa det endte opp med at jeg bare fikk se paa masse som jeg hadde lyst paa, men som jeg visste at jeg ikke hadde plass til i kofferten min. Sent paa soendagen kom det enda et par nye tyskere til hostelet, som kom fra Hamburg. Det var et hyggelig eldre ektepar som hadde kommet til byen for aa overvaere den borgelige ekteskapsinngaaelsen som datteren deres skulle inngaa med en amerikaner.

Naa har jeg sluppet opp for ting aa skrive om her fra USA, saa naa avslutter jeg.

Dag 11 & 12 i USA, og snart ferdig

Min tyske venn har igjen prøvd å forklare litt hva han driver med, men jeg henger fremdeles ikke helt med..., denne gangen har han gitt meg en internettside hvor jeg kan lese litt mer om prosjektet som han og noen andre driver med.

I dag fant jeg en underlig digital lagringsenhet som ingen helt visste hva var. Innholdet på diskene er helt irrelevant i forhold til hva jeg vil ha tak i(inneholder noe fra en israelsk militærparade i Jerusalem i 1969), men jeg fikk vaktene i arkivet til å klø seg skikkelig i hodet, for hvordan i all verden skal man greie å finne ut hva som er på denne disken? Og hvorfor lå den mellom en masse dokumenter i en dokumentmappe? De kom til at de egentlig ikke hadde noe svar, og svar ville vi muligens få først i morgen når vi kan få kontakt med den digitale avdelingen i arkivet.
Ellers begynner jeg å se slutten på forskningen min her borte. Skal titte igjennom tre bokser med innhold i morgen, så anser jeg meg for avsluttet her. Har snart kommet opp i 2000 bilder i løpet av knappe 2 uker. Mandags morgen er jeg forhåpentligvis på vei tilbake igjen, dvs med mindre vulkanen på Island skulle stoppe reiseplanene mine igjen, slik den gjorde da jeg skulle bort hit i første omgang.

Dag 7, 8 ,9 og 10 i USA

Dagene her i USA går fort, men nå begynner jeg å lengte hjem tilbake til Trondheim der det er litt mer rolig.
Overgangen til International Guest House er jeg meget fornøyd med. Tidsmessig herfra til arkivet, så sparer jeg rundt et kvarter, det er i praksis 10$ billigere å bo her per dag, det er ikke et hav av skoleelever som roper rundt en og ikke minst, det er ikke 10manns rom her. Eneste som er litt problematisk her, er at gjestehuset samler alle gjester på kvelden til stuen for å ha en hyggelig samtale over litt te og litt kake, noe som gjør at det blir litt problematisk å få tid til å skrive denne bloggen etter at vi har samtalet over et eller annet emne. Samlingen foregår omtrentlig slik: Først introduserer vi oss for hverandre og forteller hvem vi er, hvor vi kommer fra og hva vi gjør. Når alle har gjort det, så tar en fra gjestehuset å kommer med et spørsmål til alle sammen som han/hun har tenkt ut, dette kan være spørsmål som "hvis du kunne gjenoppleve en bestemt alder, hvilken alder ville det være og hvorfor?" eller "hva er din største iskremopplevelse?". Slike spørsmål setter fort igang samtalen blant oss gjester og de som jobber her.
På lørdag hadde jeg en kort dag på arkivet. Arkivet er åpent på lørdager, men de henter ikke frem noe nytt materiale fra magasinene. Det jeg hadde fremme viste seg å være lite spennende, så jeg ble ferdig tidlig på ettermiddagen. Dette gjorde at jeg fikk mulighet til å prøve meg litt som turist i Washington D.C. allerede på lørdagen. Turen gikk til et av de store kjøpesentrene som ligger i Pentagon City. Stort kjøpesenter med masse butikker, men fryktelig kjedelig. Av hva som er verdt å nevnes, så hadde de en eplebutikk(så min første Ipad), en Sony butikk og en tegneseriebutikk.
Etter å ha tråkket rundt der i noen timer, så fant jeg ut at det var like greit å vende nesen mot International Guest House og sjekke inn der. Da fant jeg ut at det finnes to måter å utforske en by på. Den ene er å finne et sted man vil dra til for å så utforske det, den andre måten er egentlig ganske lik. Den foregår omtrentlig slik. Man planlegger på egenhånd å bevege seg fra punkt A til punkt B og finner ut hvilke busser man må ta for å komme seg dit. Etter at man har sittet på bussen en stund, så oppdager man at man forsåvidt er på riktig buss, det er bare det at den kjører i feil retning. International Guest House ligger NW i Washington D.C., jeg fikk lov til å se hvordan NE så ut, noe som ikke var et vakkert syn. Mesteparten var rønneaktig og det var klart at dette var kanten der de fattigere folkene bodde.

Søndag var det gudstjeneste tid. Jeg hadde bestemt meg for å gå på en "svart" gudstjeneste(altså et sted der menigheten i all hovedsak bestod av mørkhudede personer), og ble anbefalt Zion Baptist Church. Dette var en opplevelse som gikk langt inn i "hjerteroten".

Et kvinnekor på nesten 40 personer lovsang herren på en helt fantastisk måte med dyktige musikkere på bass, trommer og piano. En annen ting som slo meg mens jeg satt i benkeraden, er hvor livløst det er i menigheter i norge.
Etter en gudstjeneste på 3 timer(hvorav de første 2 var lovsang), så bar det ned til sentrum for å prøve turistlivet.

Jeg var ved det White House, og fikk med meg en demonstrasjon mot atomvåpen og fikk tittet på noen museum. Til slutt endte jeg opp i et lite kjøpesenter som hadde en liten arcade avdeling.

Jeg ble meget glad da jeg oppdaget at de hadde et godt gammeldags flipperspill der, men skuffelsen ble minst like stor da jeg oppdaget at den ikke ville ta imot myntene mine.Alt i alt så så var det hele ganske kjedelig.

Mandag var det pånytt en tur bort til arkivet. Denne gangen var jeg langt mer heldig med hva jeg hadde funnet frem, og endte med å ha tatt over 400 bilder av dokumenter og brukt opp 8stk AA batterier etter endt arbeidsøkt. På mandagen fant jeg PizzaHut for første gang her i byen. På mandagen fikk jeg en ny person som jeg deler rom med. Det viste seg å være en tysker som også er her i USA for å drive forskning. Hva han egentlig driver å forsker på greier jeg ikke helt å få grep på, men det er noe med amerikansk kultur, sport og kvinner å gjøre.

Tirsdagen ble kort. Jeg var sliten hele dagen og fikk ikke konsentrert meg skikkelig i arkivet, så jeg dro tidlig tilbake til gjestehuset og tok det rolig resten av dagen.
Tok meg for første gang tid til å titte kort på et av mine tidligere innlegg, og innser med skrekk og gru at det er en del dårlig norsk ute å går der, men det er det ikke stort å få gjort noe med. Skal jeg rekke å skrive noe her, så får det gå fort og gærlig. Kanskje jeg tar meg tid til å rette opp noe av norsken når jeg kommer tilbake til Trondheim.

Dag 6 i USA

Dagene her fortsetter med rutine. Nå har jeg også fått tatt bilder av Union Station som jeg går til hver dag for å ta metroen.





Livet i arkivet tok en ny vending i dag. I dag startet jeg med å ta et "dypdykk" ned i 20 umerkede bokser med dokumenter fra National Security Council (NSC) på leten etter noe spennende. Etter at jeg fant et interessant(dette ordet er så knotete å skrive at jeg ungår å bruke det), så ville jeg gjerne ha tak i noen bakgrunnsdokumenter som var nevnt i notatet, men som ikke fulgte med. I min søken etter dette dokumentet, så dumpet jeg borti flere mennesker som kunne hjelpe meg med mange forskjellige ting her(bortsett fra å finne dette bakgrunnsnotatet). De kunne blant annet fortelle meg at de fleste dokumenter som jeg leter etter, nok allerede ligger åpent tilgjengelig på nett, dvs, åpent tilgjengelig er et relativt begrep, ettersom søkesystemet deres er et helt håpløst system, som kun fungerer hvis du kan det ut til fingertuppene og vet helt nøyaktig hva du skal ha tak i. Det fine var at personene visste hva slags mennesker jeg skulle ta kontakt med videre, men dette kunne ikke skje før til mandag, ettersom det hadde blitt fredags ettermiddag og folk hadde dratt hjem for helgen.

Dette blir den siste natten min på William Penn House, imorgen flytter jeg over til International Guest House. I løpet av tiden jeg har vært her, så har jeg prøvd å finne litt ut av Quakerne, men har ikke greid å få noe skikkelig svar. Huset her har forresten et rikt utvalg av bøker. Jeg ble mektig overrasket da jeg oppdaget at de hadde en egen liten seksjon som handlet om krig(hadde de noe etter min smak?). Etter en litt nærmere titt, så oppdaget jeg at dette var egentlig kun bøker som handlet om pasifisme.


Ellers begynner jeg å bli lei junkfood. Savner den bakte poteten min.