avgang

Etter å ha justert litt på denne bloggen etter en tids dødtid, så slo en gammel tanke tilbake.
Egentlig vil jeg ikke ha denne bloggen, så derfor bestemte jeg meg i dag for at denne bloggen skal bli lagt på glemselens hylle.
Fremtidige innlegg vil bli funnet her.
Den ligger fremdeles helt i startgropa, så det vil nok ta litt tid før den kommer skikkelig i gang. Med tanke på at jeg skriver masteroppgaven nå, så burde jeg egentlig ikke drevet med den slags type ting, men har jeg bestemt meg, så har jeg nå det da...
Etter en stund vil den nok denne bloggen bli fjernet.
Takker alle som har fulgt med og håper noen vil følge med over på den nye.

mvh
Martin

To og et halvt år i Bartebyen!

Nå har tilbragt over to og et halvy år i Trondheim. Planen var egentlig å være her i bare to år. Masteroppgaven min tar litt lenger tid enn hva jeg først hadde forventet, men det er bare en av tingene som har vist seg å være annerledes enn hva jeg først hadde trodd. Den største omveltningen lå i hva som skjedde med én når man fordyper seg slikt i materien litt for mye og har en veileder med visse forventninger vandrende i bakhodet.
Det som er enda mer fascinerende med denne tilstanden man har havnet i, er at det finnes en tegneserie som meget godt beskriver hvordan livet er.

Hjernen: 1

Små dilemmaer man kommer borti som student: 1

Små sosiale regler som man først oppdager etter at man har startet på masterprogrammet: 1

Newtons tredje lov for masterstudenter: 1

Hvordan dagen starter for en masterstudent: 1

Hvordan produktiviteten er i løpet av uken/dagen: 1 2

Procrastinering/hvorfor jobben ikke blir gjort: 1 2

Mangel på oversikt over hvilken dag det er(alle dager på kontoret er like): 1

Hvordan forskning ser ut: 1

Hvordan prosessen foregår: 1 2 3 4

Hvordan motivasjonen utvikler seg i løpet av studiet: 1

Hvordan finannskrisen har påvirket masterstudenter: 1

Panikken når man oppdager hvor inneffektiv man har vært en dag: 1

Retting av oppgaver som års/bachelore studenter har skrevet: 1 2 3 4 (en veldig god idé til neste gang jeg finner på å rette oppgaver)

Heldigvis ikke et problem for meg: 1

Søvn og logikk: 1 2 3

Ambisjoner og gleder: 1 2 3

Hvorfor man ikke bør ha familiemedlemmer på sosiale nettverk: 1

Gleden ved å være ferdig med en produktiv dag(?): 1

Hvordan sluttresultatet blir: 1 2
+ noe som aldri kommer til å være en del av resultatet: 1

Videre liv etter at mastergraden er oppnådd(?): 1 2

Hvorfor VM i fotball er bedre enn en doktorgrad: 1

Til slutt litt om laser og den fantastiske evnen mennesket har for naturens prosesser: 1

En god dag

Så langt i dag føler jeg at dette har vært en god dag.

1. Jeg var på universitetet før det offisielt var ettermiddag(klapp på skulderen).
2. Ski VM går nokså greit for Norge.
3. Det er krisestemning i den svenske skileiren på grunn av dårlige ski(muligens dette skulle stått på plass nummer 2).
4. En Greenpeace aktivist kan få opp til 6 års fengsel for majestetsfornærmelse for å ha demonstrert midt under en gallamiddag ved det danske slott(Greepeacefolk er underlige og fortjener en smekk på fingrene).
5. Arbeidet med masteroppgaven går fremover.
6. Føler at jeg har fått kontroll på livet mitt, med bedre døgnrytme, fått mer flyt i skrivingen min og at skuldre mine generelt er blitt noen kilo lettere.
7. At jeg i dag, som alle andre dager, bestandig vet at det er én som vokter over meg.

Klær på nett

Her om dagen ble jeg spurt om jeg ville være med i en fokusgruppe for et nytt netthandelskonsept for klær.
Under normale omstendigheter, så ville jeg nok bare ha ignorert forespørselen som spam i og med at vedkommende som umulig kunne ha en realistisk oppfatning av hvem jeg er.
Dette var ikke tilfellet denne gangen. Personen som spurte visste godt hvem jeg er og mitt forhold til klær. Aller mest hadde jeg lyst til å spørre henne om hvor hardt hun hadde slått hodet sitt(i og med at hun spurte meg), men i og med at hun også spesifiserte at hun trengte å ha en skeptiker(noe skeptisk til den beskrivelsen), så valgte jeg heller å forsikre meg om det var rett person til rett tema, og om det var noen bestikkelser inne i bildet. Bestikkelsen var kaffe og kake(favorittingene jeg inntar oralt). Men jeg fikk også vite at dette var med på grunnlaget for karakteren i faget hennes og at det skulle være en bedriftspresentasjon etterpå. Sympatisk som jeg er, så valgte jeg å være med. Litt usikker på hva jeg gikk til, å var min første frykt da jeg dukket opp, at jeg kom til å være den eneste gutten som kom til å være der, og at alt kom til å handle om matchene klær for kvinner.... Ikke noe som jeg er flink til å synse så mye om(utrolig nok). Heldigvis varte ikke denne frykten så altfor lenge da det begynte å dukke opp et par tre gutter til. Derimot, ble den snart erstattet av en ny mistanke som skulle vise seg å være ganske så reel. Nesten alle av de som satt i denne fokusgruppen kunne plasseres i en av de to gruppene "snobb" eller "soss". Resultatet ble at jeg ufrivillig fikk en rask innføring av designmerker og steder på nettet som selger klær. Selv må jeg si at det var ganske så humoristisk å høre på ungdommen(sossene og snobbene) legge ut om merker og klær, men jeg tror ikke de la merke til at jeg satt og humret, eller at det var dem jeg humret av. En ting lærte jeg meg etter å ha vært med på denne fokusgruppen, det er ikke bare kristne ungdommer på privatskole og heltidsmenighetsarbeid/kristenfritid som risikerer å vokse opp i små bobler fjernet fra virkeligheten.
Bare for å ha sagt det, de andre i fokusgruppen var raskt ute med å stemple meg som abnormal som ikke brydde meg om merkevarer på klær eller shoppet klær på nett.

Backstabbing for beginners

Bokforhandleren på universitet er en farlig plass å gå inn i. Den er som en godteributikk for folk som har interesser innenfor litt mer sære emner. Derfor går jeg i all hovedsak bare inn der når jeg skal ha noe bestemt, sånn at jeg kan gå fort inn, og fort ut igjen. I dag tok jeg igjen sjangsen på å gå inn der uten å ha noe formål om å kjøpe noe bestemt der, ville bare titte litt... Det skulle vise seg lettere sagt(tenkt) enn gjort, for innen jeg greide å komme meg ut igjen, så hadde jeg greid å kjøpe meg to nye bøker, som ut fra tittel hvirket spennende. Den ene heter "Hans von Luck, Rommels Pansersjef" og den andre, som må ta hovedansvaret for at jeg sprakk, "Backstabbing for beginners". En bok med en så snasen tittel som "Backstabbing for beginners" og som handler om internasjonal diplomati(oppdaget brått at jeg egentlig ville skrive international og diplomacy..) kan umulig være en dårlig bok. Gleder meg til den nye sengelektyren min!

Nyheter

Jeg liker å følge med på hva som skjer rundt omkring i den store verden, noe som medfører at jeg leser mange nyheter. Ettersom nyhetene i all hovedsak handler om kriser, tragedier, død og fordervelse, så velger jeg å tro at en smule svart/galgen humor er greit å ha for å ikke bli helt nedtrykt. Men det er noen hendelser jeg ikke helt greier å gjøre det med. En av disse hendelsene er når utdrikningslag går helt feil, og personen som er i senter dør. I 2006 var det en hendelse der en kvinne døde i sitt eget utdrikningslag. Jeg kjenner ikke til noen av personene som var innvolvert, og kan saken bare fra nyhetene, men jeg husker at tanken i bakhodet mitt var "hvordan i all verden er det nå for brudgommen... hvordan blir hans liv videre?". Heldigvis, så hører jeg ikke om slikt så ofte, for jeg blir bare litt nedtrykt av å høre slike nyheter, der mennesker som planlegger å love hverandre evig troskap, mister partneren sin like før den store dagen i et "rituelt" siste feiring sammen med gamle venner.
På lørdagen skjedde det igjen. En ung man døde i en flystyrt i sitt eget utdrikningslag. Flyet var av samme type som hadde styrtet noen dager tidligere i Råde. Den umiddelbare tanken var "stakkars jente, som nå må ta farvell med sin kjære i kirken istedenfor å kunne si JA", før jeg gikk over til å lese neste sak som var på nettavisen da. Dagen etterpå leser jeg noen meldinger på fjesboka om at "verden er uforståelig". Etter litt tenking og summering får jeg brått en stygg anelse om at jeg vet hvem den unge mannen er, noe som jeg fikk bekreftet gjennom nyhetene på mandagen. Jeg møtte ham sammen med hans forlovede for første gang i august 2009 i forbindelse med høstaksjonen til det kristne studentlaget i Trondheim. Det var to livsglade personer som snakket om at de skulle gifte seg sommeren 2010. Jeg skal ikke påstå at jeg ble "kjent" med noen av dem, men jeg visste hvem det var, og tok av og til en prat med ham når jeg møtte ham på universitetet. Nå er han borte, og igjen står ei jente som må gå inn i kirken 15 dager tidligere enn planlagt, ikke for å si "JA", men for å si "farvel".

Ekstraordinære planer

I dag hadde jeg planlagt å ta en liten dukkert i estenstaddammen, et tidligere drikkevannsreservoar(med glassklart vann)som ligger rundt en 15 minutters sykkeltur fra Dragvoll. Været var meldt bra(dvs. alt er relativt, det var ikke meldt regn før ut på kvelden), men da jeg satte meg på sykkelen litt før 12 for å ta turen opp til Dragvoll, så innså jeg at badeturen min hang i en tynn tråd. Tunge skyer hang over fjellene som ligger bak Dragvoll, og jeg begynte å frykte at jeg ikke ville greie å komme meg tørrskodd frem. Heldigvis startet det ikke å regne før jeg kom frem til Dragvoll, og jeg levde nesten i forhåpninger om at skyene som hang i bakgrunn, bare var falsk alarm, og at jeg etter å ha arbeidet i fremdeles kunne se frem til å ta en dukkert i dammen, men den gang ei. Like før 1330, så åpnet himmelens sluser seg sammen med noen lysglimt og noen skikkelige drønn. Ut fra den gode gamle metoden der man teller sekunder mellom lynet og tordenen, så regnet jeg meg frem til at nesten alt tordenvær lå mellom 300 og 1000 meter unna. Med planene om å ta en dukkert i dammen delvis forpurret på grunn av været, så var det nestbeste man kunne gjøre, var å sette meg på en stol rett ved en av inngangsdørene og ta noen bilder av dette været som satte en strek over dagens ekstraordinære planer. Kameraet mitt er ikke noe fancy greier, men det fungerer(dvs. det er på hengende håret at den gjør det), så jeg er ikke i stand til å ta bilder av lynet, men av regnet kunne jeg ta noen bilder av.

Sykkelen min rett utenfor inngangsdøren. Det bemerkelsesverdige her, er at det er flere sykler som står der...

Stakkars ukjent kar som er på vei til å ta bussen og forjeves prøver å begrense hvor våt han blir.