Backstabbing for beginners

Bokforhandleren på universitet er en farlig plass å gå inn i. Den er som en godteributikk for folk som har interesser innenfor litt mer sære emner. Derfor går jeg i all hovedsak bare inn der når jeg skal ha noe bestemt, sånn at jeg kan gå fort inn, og fort ut igjen. I dag tok jeg igjen sjangsen på å gå inn der uten å ha noe formål om å kjøpe noe bestemt der, ville bare titte litt... Det skulle vise seg lettere sagt(tenkt) enn gjort, for innen jeg greide å komme meg ut igjen, så hadde jeg greid å kjøpe meg to nye bøker, som ut fra tittel hvirket spennende. Den ene heter "Hans von Luck, Rommels Pansersjef" og den andre, som må ta hovedansvaret for at jeg sprakk, "Backstabbing for beginners". En bok med en så snasen tittel som "Backstabbing for beginners" og som handler om internasjonal diplomati(oppdaget brått at jeg egentlig ville skrive international og diplomacy..) kan umulig være en dårlig bok. Gleder meg til den nye sengelektyren min!

Nyheter

Jeg liker å følge med på hva som skjer rundt omkring i den store verden, noe som medfører at jeg leser mange nyheter. Ettersom nyhetene i all hovedsak handler om kriser, tragedier, død og fordervelse, så velger jeg å tro at en smule svart/galgen humor er greit å ha for å ikke bli helt nedtrykt. Men det er noen hendelser jeg ikke helt greier å gjøre det med. En av disse hendelsene er når utdrikningslag går helt feil, og personen som er i senter dør. I 2006 var det en hendelse der en kvinne døde i sitt eget utdrikningslag. Jeg kjenner ikke til noen av personene som var innvolvert, og kan saken bare fra nyhetene, men jeg husker at tanken i bakhodet mitt var "hvordan i all verden er det nå for brudgommen... hvordan blir hans liv videre?". Heldigvis, så hører jeg ikke om slikt så ofte, for jeg blir bare litt nedtrykt av å høre slike nyheter, der mennesker som planlegger å love hverandre evig troskap, mister partneren sin like før den store dagen i et "rituelt" siste feiring sammen med gamle venner.
På lørdagen skjedde det igjen. En ung man døde i en flystyrt i sitt eget utdrikningslag. Flyet var av samme type som hadde styrtet noen dager tidligere i Råde. Den umiddelbare tanken var "stakkars jente, som nå må ta farvell med sin kjære i kirken istedenfor å kunne si JA", før jeg gikk over til å lese neste sak som var på nettavisen da. Dagen etterpå leser jeg noen meldinger på fjesboka om at "verden er uforståelig". Etter litt tenking og summering får jeg brått en stygg anelse om at jeg vet hvem den unge mannen er, noe som jeg fikk bekreftet gjennom nyhetene på mandagen. Jeg møtte ham sammen med hans forlovede for første gang i august 2009 i forbindelse med høstaksjonen til det kristne studentlaget i Trondheim. Det var to livsglade personer som snakket om at de skulle gifte seg sommeren 2010. Jeg skal ikke påstå at jeg ble "kjent" med noen av dem, men jeg visste hvem det var, og tok av og til en prat med ham når jeg møtte ham på universitetet. Nå er han borte, og igjen står ei jente som må gå inn i kirken 15 dager tidligere enn planlagt, ikke for å si "JA", men for å si "farvel".

Ekstraordinære planer

I dag hadde jeg planlagt å ta en liten dukkert i estenstaddammen, et tidligere drikkevannsreservoar(med glassklart vann)som ligger rundt en 15 minutters sykkeltur fra Dragvoll. Været var meldt bra(dvs. alt er relativt, det var ikke meldt regn før ut på kvelden), men da jeg satte meg på sykkelen litt før 12 for å ta turen opp til Dragvoll, så innså jeg at badeturen min hang i en tynn tråd. Tunge skyer hang over fjellene som ligger bak Dragvoll, og jeg begynte å frykte at jeg ikke ville greie å komme meg tørrskodd frem. Heldigvis startet det ikke å regne før jeg kom frem til Dragvoll, og jeg levde nesten i forhåpninger om at skyene som hang i bakgrunn, bare var falsk alarm, og at jeg etter å ha arbeidet i fremdeles kunne se frem til å ta en dukkert i dammen, men den gang ei. Like før 1330, så åpnet himmelens sluser seg sammen med noen lysglimt og noen skikkelige drønn. Ut fra den gode gamle metoden der man teller sekunder mellom lynet og tordenen, så regnet jeg meg frem til at nesten alt tordenvær lå mellom 300 og 1000 meter unna. Med planene om å ta en dukkert i dammen delvis forpurret på grunn av været, så var det nestbeste man kunne gjøre, var å sette meg på en stol rett ved en av inngangsdørene og ta noen bilder av dette været som satte en strek over dagens ekstraordinære planer. Kameraet mitt er ikke noe fancy greier, men det fungerer(dvs. det er på hengende håret at den gjør det), så jeg er ikke i stand til å ta bilder av lynet, men av regnet kunne jeg ta noen bilder av.

Sykkelen min rett utenfor inngangsdøren. Det bemerkelsesverdige her, er at det er flere sykler som står der...

Stakkars ukjent kar som er på vei til å ta bussen og forjeves prøver å begrense hvor våt han blir.